Dette bildet ble tatt med en iPhone 12 Pro Max i kantina på et gammelt teater der jeg jobbet. Selv om kameraet var delvis ødelagt, noe som bekymret meg, valgte jeg å utnytte situasjonen og eksperimentere med lys og komposisjon. Lyssettingen er enkel, preget av en kombinasjon av naturlig lys og innendørsbelysning, som gir et mykt og balansert preg på motivet. Skyggen på høyre side av ansiktet skaper en subtil kontrast, noe som gir dybde til bildet og fremhever ansiktstrekkene uten å overeksponere.
Bildets budskap ligger i det hverdagslige og personlige. Motivet ser rett inn i kameraet, noe som skaper en følelse av nærhet og en slags uformell dialog med betrakteren. Samtidig er settingen i kantina både interessant og litt kaotisk, og gir et realistisk inntrykk av dagliglivet. Komposisjonen er asymmetrisk, med motivet plassert litt til høyre, noe som skaper balanse mellom personen og bakgrunnen. Valget av sort-hvitt var bevisst, da jeg ønsket å forenkle uttrykket og fjerne distraksjonene som farger kan gi. Dette fremhever ansiktsuttrykket og teksturen i bildet, samtidig som det gir en tidløs kvalitet.
Eksponeringen virker balansert, selv om lysforholdene i rommet ikke var optimale. Det kan være en liten mørkere tone på høyre side av ansiktet, men dette gir et naturlig uttrykk og trekker frem motivets karakter. Bildet er skarpt, med fokus tydelig plassert på ansiktet, noe som forsterker intensiteten i blikket. Tekniske innstillinger som ISO, lukkertid og blenderåpning var nok påvirket av kameraets automatiske innstillinger, ISO på 800, og blenderåpningen på f/1.6
Til tross for utfordringene med kameraet og settingen, synes jeg bildet fungerer godt i å formidle både en historie og en stemning. Bakgrunnen kunne riktignok vært ryddigere for å unngå distraksjoner, men samtidig tilfører den en slags autentisitet til bildet. Bildet speiler en kombinasjon av det tekniske og det spontane, og jeg er fornøyd med hvordan det formidler en uformell, men personlig atmosfære.
Located at the Cafeteria inside of Oslo Nye Theater
My camera lens was broken when i took this photograph, you can see the slight worry in my eyes that overshadows the need to be a good model for a portrait photography. If there was any story about this person as an individual, it would be the story of someone who needs something from the lens he is looking into. Sadly, its not that dramatic, the need is to see wether i had to go and replace a broken lens.
2.
Jeg tok dette bildet spontant på gaten, med et sterkt ønske om å fange et ansikt jeg ikke kjente. Målet mitt var å skape kontrast mellom sollyset som traff ansiktet og de mørke skyggene i bakgrunnen. Det som overrasket meg mest var hvor levende og intenst bildet ble, til tross for hvor enkelt det hele var – bare en person, et øyeblikk, og godt lys. Sollyset hadde en perfekt vinkel, lavt og varmt, som ga motivets ansikt en gyllen glød og fremhevet alle de små detaljene, spesielt i øynene og håret. Samtidig skapte skyggen i bakgrunnen en kraftig kontrast som fikk hele bildet til å føles balansert, selv om settingen var helt tilfeldig.
Selv om bildet ser veldig planlagt ut, var det faktisk lyset som styrte meg. Jeg la merke til hvordan det omfavnet ansiktet hennes, og jeg visste at jeg måtte forevige øyeblikket. Bakgrunnen er diffus og mørk, noe som hjelper ansiktet å stå frem enda tydeligere. Jeg likte at bakgrunnen ikke trengte å si noe; det er ansiktet og lyset som bærer hele bildet. Målet mitt var å fange det naturlige og direkte, og resultatet ble bedre enn forventet.
Teknisk sett føler jeg at kameraet gjorde mye av jobben for meg – en lav ISO på 200 og en stor blenderåpning,3,5 bidro til klarheten og dybdeskarpheten i bildet. Men det er kontrasten mellom det varme sollyset og de kjøligere skyggene som virkelig gjør bildet interessant for meg. Det føles ekte, ikke for polert, og akkurat det er noe jeg verdsetter.
Located at Majorstuen
I remember her telling me how impressed she was with the photo of her, and i had to remind her that its not the one behind the lense, but the one in front, that lives forever.
3.
Dette bildet ble tatt med intensjon om å utnytte omgivelser og farger på en måte som skaper harmoni og helhet. Målet mitt var å bruke de naturlige brune og grønne tonene, sammen med det overskyede lyset, til å bygge en visuell balanse. Lyset er jevnt og diffust, noe som fremhever teksturer og detaljer uten harde skygger. Dette passet godt til komposisjonen jeg ønsket å oppnå, der det var viktig for meg at fargene ikke bare utfyller hverandre, men også løfter bildet som helhet.
En av de viktigste elementene her var de horisontale, rette linjene i bakgrunnen. Jeg brukte dem bevisst til å skape en følelse av stabilitet og struktur, noe som står i kontrast til det organiske elementet i plantene i forgrunnen. Disse linjene hjelper også med å fremheve motivet, som er plassert i en naturlig balanse mellom de ulike komposisjonselementene. Samtidig er blikket til motivet sterkt og målrettet, noe som gir bildet en tydelig emosjonell tyngde. Det var viktig for meg at denne styrken i øynene skulle være en sentral del av uttrykket.
Teknisk sett brukte jeg en Canon M50 Mk2, med ISO 800, f/3.5. Den høyere ISO-en var nødvendig for å tilpasse seg det overskyede lyset, uten å ofre klarheten i bildet. Blenderåpningen på f/3.5 hjalp til med å holde bakgrunnen tilstrekkelig ute av fokus, samtidig som nok av omgivelsene forble gjenkjennelige til å støtte opp om helhetsinntrykket. Komplementærfargene – den dype bruntonen i jakken og de grønne nyansene i bakgrunnen og forgrunnen – skaper en visuell dialog som binder bildet sammen og gir det en organisk og samtidig kontrollert følelse.
Alt i alt synes jeg dette bildet balanserer struktur og følelse godt. Det formidler styrke og harmoni, samtidig som det gir rom for betrakteren til å utforske detaljene i både motivet og omgivelsene. Det overskyede lyset var en utfordring, men også en fordel, da det gjorde det mulig å fokusere mer på fargene og komposisjonen uten distraksjon fra skarpe kontraster.
Located at the top floor of Kristiania, Oslo
Gia told me he always had a dual relationship with his own ethnicity, being Vietnamese, yet Norwegian. That he felt like a kinder egg. Yellow on the inside, with a white casing, and a brown exterior.
I told him that every first and second generation immigrants feel this way, we just call our selves Oreo.
4.
Dette bildet ble tatt med mål om å holde bakgrunnen så enkel som mulig, slik at fokuset kunne være på personen og hvordan lyset fremhever ansiktet. Jeg var bevisst på å bruke sollyset for å gi varme til hudtonene og skape en følelse av liv i bildet. Personen var bekymret for at huden hennes skulle se blek ut, og derfor valgte jeg å plassere henne i direkte sollys, som gav huden en gyllen glød og skapte en myk kontrast. Sollyset på ansiktet gjorde også øynene mer fremtredende, noe som gir bildet en sterk tilstedeværelse.
Bakgrunnen fungerer godt her – den er ren og minimalistisk, med myke detaljer fra veggen som ikke distraherer, men snarere fremhever motivet. Jeg ville at bildet skulle føles enkelt og fokusert, og den varme, naturlige belysningen fra solen bidro til å trekke betrakterens oppmerksomhet til ansiktet. Den røde luen legger til en ekstra dimensjon i fargepaletten, som forsterker de varme tonene og gir bildet en helhetlig harmoni.
Teknisk sett ble bildet tatt med en Canon M50 Mk2, med en blenderåpning på f/4.5 for å opprettholde litt dybdeskarphet uten å miste bakgrunnen helt. Når det gjelder ISO, tror jeg det kan ha vært satt rundt 200–400, siden lyset allerede var sterkt på grunn av solen. Dette gjorde det mulig å unngå støy og samtidig bevare detaljene i både høylys og skyggepartier. Lukkerhastigheten var sannsynligvis relativt rask, rundt 1/250 eller 1/500 sekund, for å unngå overeksponering i det sterke sollyset.
Located at Grunerløkka, Oslo
Selena was Canadian, and she was worried she would appear pale on the photos. I told her, it wasnt her skin, it was just the winter sun, but when i first saw the image while working on it, i could not understand her fair skin axnieties.
5.
Dette bildet er tatt med en iPhone, og det viser hvordan lyset kan brukes kreativt til å gi bakgrunnen form og karakter uten å overskygge motivet i forgrunnen. Målet mitt var å bruke sollyset ikke som hovedbelysning på ansiktet, men snarere som et verktøy for å skape visuell interesse i bakgrunnen. Sollyset treffer veggen bak med en skarp trekantform, og denne geometriske formen bidrar til å gi dybde og struktur til bildet. Det gir samtidig en subtil kontrast som fremhever personen i forgrunnen uten å stjele fokuset.
Jeg valgte en rød genser til motivet som står i kontrast til de kjøligere tonene i bakgrunnen. Denne fargekontrasten, kombinert med den varme gløden fra sollyset, gir bildet en følelse av balanse. Lyset på motivets ansikt er mykt og diffust, noe som gjør at ansiktstrekkene fremstår naturlige og klare uten harde skygger. Bruken av farger og lys sammen skaper en harmonisk dynamikk mellom forgrunn og bakgrunn.
Teknisk sett, basert på at det er tatt med en iPhone, ville ISO-verdien sannsynligvis være relativt lav, rundt 100–200, siden lyset var sterkt nok til å gi en god eksponering uten behov for høyere følsomhet. Lukkertiden kan ha vært rundt 1/250 til 1/500 sekund for å fryse bildet og unngå bevegelsesuskarphet, spesielt siden sollyset er sterkt nok til å muliggjøre en rask eksponering.
Located in a old cabin on the outskirts of Copenhagen.
Fabian did not want me to take a photo was it was ”Kaldt som faen”, and he had work to do. I prompty bought the rights for a photograph for a package of ciggarettes and an IOU.
6.
Dette bildet ble tatt inne i et drivhus, med målet om å bruke planter og klær som både matcher og skaper komplementære farger for å fremheve personen i bildet. Jeg ønsket å skape en helhet der hudtoner, teksturene i plantene og den grønne fargepaletten jobbet sammen for å trekke frem motivet på en harmonisk måte. Lyset var en utfordring, siden det både var naturlig sollys og kunstig flomlys i drivhuset. Denne kombinasjonen ga bildet en studiopreget følelse, selv om det ikke var den opprinnelige intensjonen. Likevel synes jeg at resultatet fungerer godt, fordi lyset fremhever både detaljene i ansiktet og plantene rundt.
Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan lyset og poseringen trekker oppmerksomheten til modellens øyne. Dette var en bevisst beslutning fra modellens side i hvordan hun valgte å posere, og jeg synes det gir bildet en sterk tilstedeværelse. Plantene fungerer som en ramme rundt ansiktet og gir bildet en organisk struktur, mens klærne med sine grønne toner binder motivet sammen med omgivelsene på en måte som føles naturlig.
Teknisk sett var det en utfordring å bruke lyset som var tilgjengelig. Det naturlige sollyset skapte en myk glød på huden, mens flomlyset i drivhuset bidro til å belyse detaljene i plantene og skape en balansert eksponering. Jeg valgte å bruke en større blenderåpning, f/4, for å gi en grunne dybdeskarphet som setter fokus på ansiktet og lar bakgrunnen bli mer diffus. ISO-innstillingen på 800 for å fange nok lys uten å introdusere for mye støy.
Located at Botanisk Hage, Oslo
While we were taking to photographs of her, i saw a sign that said to not touch the plants. As some of them were poisonous. She promptly touched virtually all of them.
Havent heard of her since.
7.
Dette bildet ble tatt med mål om å fange et øyeblikk i en handling, der personen nettopp har isbadet. Jeg ønsket å bruke situasjonen som en fortelling i bildet, heller enn å fokusere på tradisjonelle estetiske rammer. Bakgrunnen, med den blå himmelen, sjøen og de landlige omgivelsene, er et resultat av handlingen – ikke et bevisst valg, men en del av konteksten som bidrar til historien bildet forteller.
Bildet viser hvordan en location basert på aktivitet kan gi dybde og mening til et portrett. Personen er fanget i et øyeblikk av overgangen fra det kalde vannet til varmen av et håndkle, og dette gir bildet en autentisk og nesten dokumentarisk kvalitet. Utfordringen her var å bruke portrettfotografi til å fange handling, noe som vanligvis krever mer kontroll. Likevel synes jeg det er fullt mulig å skape en forbindelse mellom personen og omgivelsene som gir bildet et narrativ.
Lyset i bildet er naturlig, og den sterke solen gir klare kontraster og skygger, spesielt på personens ansikt og skuldre. Dette kan være utfordrende å balansere, men her fungerer det godt for å fremheve de små vanndråpene på huden, som igjen forsterker følelsen av situasjonen. Den blå og hvite håndklefargen skaper en sterk visuell kontrast mot den varme tonen i huden og den gule bakgrunnen av huset, som igjen trekker betrakterens blikk mot motivet.
iPhone 12, kan ISO, 100, ukjent lukkertid.
Located outside fishing cabin at the outskirts of Copenhagen
I’ve personally never been a fan of icebathing. But Roar had invested heavily into the science behind it He had been reading about Wim Hof, and done all the breathing excercises. Yet for a man who takes pride in exposing himself to hypothermia willingly, he is quite shy when it come to cameras.
8.
Dette bildet hadde et tydelig mål: å bruke farger som blått og hvitt sammen med brune øyne for å skape en visuell balanse mot en ren, hvit bakgrunn. Selv om jeg ikke hadde planlagt at modellen skulle bruke boblejakke, viste det seg å være et heldig tillegg. Teksturen i jakken tilfører dybde og kontrast til bildet, samtidig som den rammer inn ansiktet og trekker oppmerksomheten mot modellens øyne, som var fokuset i dette bildet. Øynene står i sentrum, og den subtile refleksjonen i dem gir liv til uttrykket hennes.
Jeg er spesielt fornøyd med hvordan bakgrunnen fungerer her. Den hvite veggen er minimalistisk og gir rom til motivet uten å stjele oppmerksomheten, samtidig som den gjør at de mørkere tonene i jakken og de varme nyansene i ansiktet trer frem. Det var en påminnelse om at selv om man planlegger location og setting nøye, kan uforutsette detaljer – som boblejakken – forbedre både komposisjonen og helhetsinntrykket av bildet.
Canon D50 Mk2 med en ISO på 400 og en blenderåpning på f/4.5. Denne kombinasjonen ga nok lys til å belyse ansiktet klart uten å miste detaljene i jakken og bakgrunnen.
Lyset her er mykt og jevnt, noe som fremhever teksturer og detaljer uten harde skygger.
Dette bildet er et godt eksempel på hvordan forberedelser og spontanitet kan spille sammen. Selv med en klar plan for fargebruk og location, var det modellens personlige valg av klær og uttrykk som hevet bildet. Jeg føler at resultatet både er visuelt tiltalende og har en autentisk følelse, der øynene virkelig får formidle stemningen og tilstedeværelsen i bildet.
Located at Tjuvholmen Bay
She did not want me to take a close up photography of her, as she absolotely hated cameras. I had to remind her that i’m trying to take photos of a person, not a backround.
9.
Hensikten med dette bildet var å fange et naturlig øyeblikk med en venn, hvor uttrykket og stemningen skulle stå i sentrum. Jeg ønsket å skape tydelig dybde i bakgrunnen, samtidig som jeg brukte varme farger og hvite elementer for å skape kontraster som fremhever hudtonen. Det geometriske mønsteret i bakgrunnen gir bildet struktur og visuell dybde, samtidig som det forsterker det moderne og grafiske uttrykket.
Lyset i bildet er varmt og naturlig, noe som gir ansiktet en glød og fremhever detaljene i smilet og øynene. Den hvite jakken fungerer som en sterk kontrast til både bakgrunnen og hudtonene, og trekker oppmerksomheten mot motivet på en balansert måte. Hodetelefonene og capsen gir et personlig preg og bidrar til en avslappet, uformell stemning.
Teknisk sett ble bildet tatt med en Canon D100, ISO 400 og blenderåpning f/5.0. Denne kombinasjonen ga en passe grunne dybdeskarphet som holder motivet skarpt, mens bakgrunnen forblir tydelig, men likevel sekundær. Det varme lyset, sannsynligvis fra en sen ettermiddagssol, gir bildet en myk og behagelig belysning som bidrar til en følelse av nærhet og ro.
Jeg er fornøyd med hvordan bildet balanserer det spontane med det gjennomtenkte. Smilet og den avslappede posituren gir bildet en autentisk følelse, mens de sterke kontrastene og dybden skaper en visuell balanse som gjør det interessant å betrakte.
Located outside of the airport
Everytime, i tried to take a photo, he decided it was a good time to start talking about something. I’ve always thought that an image says more than a thousand words, yet he proved to me that was not not always the case.
10.
Dette bildet ble tatt med Canon M50 Mk2, ISO 400 og f/4.5, med hensikt om å fange motivet fra et høyere perspektiv
Det lave sollyset bidrar sterkt til stemningen, da det gir ansiktet en gyllen glød og fremhever detaljene i motivets uttrykk. Det varme lyset fungerer også godt med de røde og brune tonene i skjerfet, og skaper en harmonisk balanse mellom farger og lys.
Ved å fotografere fra et høyere perspektiv oppnås en subtil dynamikk, hvor motivet ser opp mot kameraet. Dette gir en følelse av engasjement og optimisme, samtidig som det trekker betrakterens blikk direkte til øynene, som er lyse og levende. Det kan absolutt være mulig å fremme en følelse av positivitet ved å kombinere perspektiv og lys på denne måten.
Bakgrunnen, med sine linjer og skygger fra trappene og bygningene, gir en interessant dybde til bildet uten å distrahere fra motivet. Personen i bakgrunnen gir også en følelse av liv og bevegelse i omgivelsene, selv om fokuset forblir på motivet i forgrunnen.
Teknisk sett var valget av ISO 400 passende for å balansere eksponeringen i det lave lyset, mens f/4.5 ga tilstrekkelig dybdeskarphet til å holde motivet skarpt, samtidig som bakgrunnen forble noe myk.
Located at Aker Brygge
There was a language barrier between us, Felicia only spoke Cantonese, and little English, she was from Hong Kong.
I don’t speak chinese, but the image was words enough for both.